|
- et historisk tilbakeblikk
|
|
|
Ideen om å skape en perser med siameserens farger
må vel sies å være et av rasekatthistoriens største stunt!
I hvert fall hvis vi skal bedømme ut fra dagens standard på perser og siameser,
men grunnlaget for dagens colourpoint ble lagt for svært lenge siden.
 |
|
De aller første bevisste parringene mellom siameser og perser ble foretatt i Holland i 1925 av genetikeren T. Tjebbes.
Hensikten med forsøket var å finne ut om svart pelsfarge var dominant.
Resultatene fra disse parringene er det ikke spor etter i dag.
Deretter var det amerikanerne sin tur.
Ved Harvard Medical School ble det utført flere forsøk av genetikerne Cobb og Keeler.
De parret siameser med smoke, sølvtabby og svart perser.
Hensikten var å finne ut om sølvgenet var recessivt og nært beslektet med siamesergenet og andre albinoanlegg.
(I vår tid vet vi at sølv er dominant og har ingen forbindelse med siamesergenet.)
Resultatet av parringene var et antall korthårede unger.
To av ungene ble parret og en svart, langhåret hunnkatt fra denne parringen ble tilbakeparret på sin far,
og fødte i 1935 Debutante, den første maskede langhårskatt.
Typemesig var siameseren og perseren noe mer lik hverandre på den tiden,
siameseren var rundere og perseren betydelig mer langneset enn i dag.
Debutante hadde meget siameseraktig type etter datidens standard.
Interessen for prosjektet var ikke spesielt stor, og først etter 2. verdenskrig ble det mere fart i sakene.
Først på 1950-tallet tok det seg opp, og flere oppdrettere ble interessert i å få fram godt typede persere med siameserens farger.
Marguerita Goforth fra Kalifornia med stamnavnet Goforth er en av de legendariske fra denne tiden.
I England var også tanken om en masket perser interessant,
og Mrs Barton-Wright lagde en egen engelsk linje ved å parre sin
siameser Moza med en uregistrert blå perserhunnkatt på slutten av 1930-tallet.
En unge fra denne parringen, Kala Dawn, havnet hos Miss Dorothy Collins.
Krigen satt en stopper for det videre arbeidet,
men i 1948 solgte Miss Collins en sønn etter Kala Dawn, Kala Sabu,
til Mr Brian Stirling-Webb (stamnavn Briarry) som hadde startet et nytt colourpointprogram.
Også i Canada ble det satt i gang parringer mellom perser og siameser -
det var Ann og Bob Borett med stamnavnet Chestemere.
De importerte bla.a. katter fra Mr Brian Stirling-Webb.
Først i 1955 ble colourpointen godkjent av det engelske katteforbundet GCCF, og det europeiske FIFe.
Det tok likevel mange år før typen ble akseptabel i forhold til perserstandarden.
Det har vært et kontinuerlig arbeid med innparring av solidfargede persere for å forbedre typen.
Selv i dag brukes de beste solidfargede for å vedlikeholde typen på colourpointen.
Likevel fikk de første pioneroppdretterne lønn for strevet da et blåmasket ungdyr, Briarry Morena,
gjorde "rent bord" og ble beste langhårs ungdyr på Kensington Kitten & Neuter Show i 1958.
I CFA ble colourpointen først godkjent som en egen rase (Himalaya),
mens i de europeiske organisasjonene, ble den godkjent som fargevarianter av perseren.
Også USA endret på dette og innlemmet colourpointen i perserfloraen etter hvert.
I FIFe er parringer mellom maskefargede og andre perserfarger fritt.
Selv om de fleste anvender solidfargede med anlegg for maskefarge i colourpoint avlen.
De første colourpointene kom til Norge på slutten av 1960-tallet,
og allerede i 1969 ble en blåmasket colourpoint Årets Katt i Norge:
IC Carnivoras Blue Artehemis, dansk import, eier: Tove Gulbrandsen fra NORAK.
Denne katten er faktisk den aller første katt som kunne smykke seg med tittelen "årets katt" i Norge.
Konkurransen startet i 1969.
Siden har mange flinke og iherdige oppdrettere lagt sin elsk på siameserfargede perserkatter,
slik at vi i dag har mange lekre katter som er helt på høyde med den øvrige perserstandarden. |
|
|
| Kilde: |
|
Alva Uddin - Våra katter nr. 3 1982 og nr 4 1996 (Nya Våra katter - Katt journalen) SVERAKS medlemsblad |
Desember 2001
Copyrigth © Lisbeth Falling |
|
|
|
|
Vil du se dette en gang til, så trykk på katten !
|
